-
1 ELLER-IKKE
NOR (Boolsk algebra) -
2 eller
konjunktion1. ellerTycker du vi ska fira i kväll, eller vänta till lördag?
Skal vi feste i aften, eller vente til på lørdag?
Eller dylikt, e.d., e. dyl.
Eller lignende, e.l., el. lign.
Eller hur?
Ikke osse?
-
3 eller
konjunktion1. ellerTycker du vi ska fira i kväll, eller vänta till lördag?
Skal vi feste i aften, eller vente til på lørdag?Særlige udtryk:Eller dylikt, e.d., e. dyl.
Eller lignende, e.l., el. lign.Eller hur?
Ikke osse? -
4 like
I 1. adjective(the same or similar: They're as like as two peas.) lik, ens; liknende2. preposition(the same as or similar to; in the same or a similar way as: He climbs like a cat; She is like her mother.) som3. noun(someone or something which is the same or as good etc as another: You won't see his like / their like again.) make, like(mann), noe liknende4. conjunction((especially American) in the same or a similar way as: No-one does it like he does.) som- likely- likelihood
- liken
- likeness
- likewise
- like-minded
- a likely story!
- as likely as not
- be like someone
- feel like
- he is likely to
- look like
- not likely! II verb1) (to be pleased with; to find pleasant or agreeable: I like him very much; I like the way you've decorated this room.) like, være glad i2) (to enjoy: I like gardening.) like, være glad i•- likeable- likable
- liking
- should/would like
- take a liking tolik--------likeIsubst. \/laɪk\/like, noe som lignerand the like og den slags, og lignende (ting), med mer• music, painting, and the likemusikk, maling og lignende tingdo the like gjøre likeså, gjøre det sammegive like for like betale med samme mynt• did you ever hear the like?har du hørt på maken? \/ har du hørt slikt?not look upon someone's like again ( høytidelig) aldri få se noens like meror the like eller den slagsIIverb \/laɪk\/1) like, synes om, holde av2) foretrekke, (helst) ville hanår han vil \/ når det passer ham3) ville, ønske, ha lyst til• would you like a cup of tea?• what would you like?hva vil du ha? \/ hva skal det være?• he's a bit strange, if you like, but...han er kanskje litt underlig, men...4) ( gammeldags) behagehow do you like it? hva synes du om det?, hvordan smaker det? hvordan vil du ha det? hvordan trives du?like better foretrekke, like bedrelike it like det• like it or not, you'll do itlike somebody none the worse like noen like godtlike to do something ( også) gjerne gjøre noelike to know like å vite, gjerne vite, gjerne ha visst, det hadde vært moro å vite (også spøkefullt)not like doing something ikke like å gjøre noewell, I like that! ( spøkefullt) det må jeg si!you would like that, wouldn't you? ( også) det ville du nok likt!IIIadj. \/laɪk\/1) lik(edan), ens2) ( litterært) lignende, samme3) ( gammeldags eller dialekt) sannsynlig, trolig4) ( gammeldags eller dialekt) nær, nær vedin like manner på samme vis, likesåbe like være lik, ligne, se ut som• who do you think he is like?like father, like son eller like mother, like child eplet faller ikke langt fra stammenlike master, like man som herren er, så blir hans tjenerelike signs ( matematikk) samme fortegnthat's more like it det var bedre, det var andre boller, det var ikke så dumtwhat's he like? hvordan er han egentlig?, hvordan ser han ut?what's it like? hvordan er den?, hvordan ser den ut? hvordan smaker det? hvordan føles det?• what's the room like?what something is like hva noe er, hvordan noe tar seg utIVadv. \/laɪk\/( hverdagslig) liksom, så å siVprep. \/laɪk\/1) som, likesom, lik, på samme måte som2) lik, typisk (for)• that is just like him!det er så likt ham! \/ det er typisk han!3) (som) for eksempel• that is something like a record!anything like noenlundeanything like that noe sliktjust like that uten viderelike anything ( hverdagslig) som bare det, så inn i hampen, av alle krefter, av hele sitt hjerte, utrolig, kolossaltlike that som det, slik, sånn• don't shout like that!like this som dette, sliknothing like ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, visst ikke, ikke på langt nær, ikke tilnærmelsesvissomething like ( hverdagslig) omkring, omtrent, om lag• something like £100noe lignende, noe i stil med, noenlunde• something like T. S. Eliotnoe i stil med T. S. Eliotsomehing like that noe i den stilen, noe sliktthat's somehing like! det var jammen saker!, sånn skal det være!, det var andre boller!VIkonj. \/laɪk\/1) ( hverdagslig) som, slik2) som om -
5 make
meik 1. past tense, past participle - made; verb1) (to create, form or produce: God made the Earth; She makes all her own clothes; He made it out of paper; to make a muddle/mess of the job; to make lunch/coffee; We made an arrangement/agreement/deal/bargain.) lage, skape, forme2) (to compel, force or cause (a person or thing to do something): They made her do it; He made me laugh.) tvinge, få til å3) (to cause to be: I made it clear; You've made me very unhappy.) gjøre4) (to gain or earn: He makes $100 a week; to make a profit.) tjene, innbringe5) ((of numbers etc) to add up to; to amount to: 2 and 2 make(s) 4.) være, utgjøre6) (to become, turn into, or be: He'll make an excellent teacher.) bli7) (to estimate as: I make the total 483.) anslå8) (to appoint, or choose, as: He was made manager.) gjøre til, utnevne9) (used with many nouns to give a similar meaning to that of the verb from which the noun is formed: He made several attempts (= attempted several times); They made a left turn (= turned left); He made (= offered) a suggestion/proposal; Have you any comments to make?) gjøre, komme med2. noun(a (usually manufacturer's) brand: What make is your new car?) merke, fabrikat, modell- maker- making
- make-believe
- make-over
- makeshift
- make-up
- have the makings of
- in the making
- make a/one's bed
- make believe
- make do
- make for
- make it
- make it up
- make something of something
- make of something
- make something of
- make of
- make out
- make over
- make up
- make up for
- make up one's mind
- make up tobygge--------gjøre--------lage--------merke--------nå--------produsere--------rekke--------skape--------utgjøreIsubst. \/meɪk\/1) merke, fabrikat2) arbeid, tilvirkning, form, støpning (om person), stil, typeon the make ( om sosial mobilitet) på vei oppover på sjekkerenput the make on (amer.) forsøke å sjekke oppII1) lage, tilberede, fremstille, produsere, skape, danne2) ( om klær e.l.) sy, strikke3) ( om noe skriftlig) skrive4) ( om seng) re (opp)5) ( med adjektiv) gjøre, få til å bli6) gjøre til, utnevne til, utpeke til7) tvinge til, få til, la8) tjene, tjene inn, innbringe9) bli, være, danne, utgjøre10) ( om beregning eller tolkning) anslå til, tolke som, forstå som• what do we make of this?11) fastsette til, bestemme til, sette til, beramme til12) ( om distanse) tilbakelegge, kjøre, gå13) nå (i tide), rekke, komme frem til14) (amer., hverdagslig) bli, avansere til15) ( om tidevann) komme inn, sette inn, tiltabe as... as they make them være så...som man kan få blittbe made of money ( hverdagslig) være laget av pengerbe made up of bestå avhave (got) it made ( hverdagslig) være sikret suksessmake after ( gammeldags) sette etter, følge ettermake against være en ulempe for, tale imotmake as if eller make as though late som om, gjøre mine til å...make a speech holde en talemake at løpe motangripe, slå etter, hytte tilmake away stikke, dramake away with stikke av med, forsvinne medgjøre ende på, kvitte seg med, rydde av veien, ta livet avmake believe late sommake do klare seg, greie segmake do and mend klare seg med det man harmake down clothes ( hverdagslig) sy om klærmake for søke seg til, dra til, styre mot, begi seg til, gå til, skynde seg til, løpe motoverfalle, angripe, gå løs påfremme, bidra til, støtte, lede tilmake good innfri, virkeliggjøre, gjøre alvor av, gjennomføreholde\/innfri et løftekomme seg unna\/unnslippe(amer.) godtgjøre, erstatte, dekke, gjøre opp for (seg), betale for seg( hverdagslig) lykkes, gjøre det bra, ha hellet med seg, gjøre suksess, gjøre det stort• he went to Canada, where he soon made goodhan dro til Canada, hvor han raskt gjorde suksessmake into ( om forandring) gjøre (om) til, forvandle til, omarbeide tilmake it lykkes, klare segmake it up (with) forsones (med), bli venner igjen (med), gjøre opp (med)make it with somebody ( slang) ligge med noenmake light of bagatellisere, ta lett på, slå bortmake like (amer.) late sommake off stikke av, rømmemake or break være eller ikke være, briste eller bæremake out skrive ut, utstedetyde, oppfatte, skjelne, seforstå, fatte, begripe, forstå seg på, bli klok påpåstå, hevde, fremstille som, gi seg ut forklare seg, lykkes, trivesmake peace slutte fredmake short of long kort sagtmake someone's day gi noen en fin dag, gi noen en minneverdig dag gjøre noen glad, glede noenmake the most of få mest mulig ut av, utnytte så godt som mulig, dra størst mulig nytte av, gjøre (et) stort nummer (ut) avmake time finne tid, ta seg tidmake time with (amer.) flørte medmake to gjøre tegn til å...make towards gå til, føre til, lede til, styre mot, begi seg til, skynde seg til, løpe motmake up utgjøre, danne, skape sette sammen, lage (i stand), sette opp, opprette, skrivefinne på, dikte opp, lyve opplage (i stand), tilberede, gjøre ferdig, sette sammen, røre sammenpakke innsminke, maskere (teater)gjøre opp, avsluttefylle ut, komplettere, dekke(amer., universitet) gå om igjen, kontinuere, ta (om) igjen ( typografi) brekke om gjøre opp, bli venner igjenmake up (for) erstatte, godtgjøre, ta igjen, oppveiemake up one's mind bestemme segmake up to somebody smiske for noen -
6 no
nəu 1. adjective1) (not any: We have no food; No other person could have done it.) ingen, ikke noe(n)2) (not allowed: No smoking.) ikke tillatt3) (not a: He is no friend of mine; This will be no easy task.) ingen, ikke noe(n)2. adverb(not (any): He is no better at golf than swimming; He went as far as the shop and no further.) ikke (noe)3. interjection(a word used for denying, disagreeing, refusing etc: `Do you like travelling?' `No, (I don't).'; No, I don't agree; `Will you help me?' `No, I won't.') nei4. noun plural( noes)1) (a refusal: She answered with a definite no.) nei, avslag2) (a vote against something: The noes have won.) neistemme•- nobody5. noun(a very unimportant person: She's just a nobody.) null, ubetydelighet- no-one- there's no saying
- knowingingen--------ne--------neiIsubst. (i flertall: noes) \/nəʊ\/1) nei2) neistemme3) avslagIIdeterm. \/nəʊ\/1) ingen, ikke noen, ikke noe, ingenting2) ( som forbud) ingen3) ( brukt for å angi at noe snarere er det motsatte av det som sies) ingen, ikke, aldrihun er ikke akkurat en engel \/ hun er min santen ingen engel• there is no knowing when...man kan ikke vite når \/ man kan aldri vite når...det var ikke mulig å misforstå hva han mente, det rådde ingen tvil om hva han menteno man could have done it det kan ingen ha gjort aleneno one ingen, ikke noenno two men think alike det finnes ikke to mennesker som tenker liktno two ways about something ingen tvil om noeno way! aldri i livet!, ikke snakk om!, det går ikke!no words can describe it det kan ikke beskrives med ordof no value uten verdi, verdiløsIIIadv. \/nəʊ\/1) ikke i det hele tatt, slett ikke2) nei, ikke• I suspect, no, I am certain, that he is wrongjeg har en mistanke om, nei, jeg er sikker på at han tar feil• I haven't had a better meal anywhere, no, not even in Francejeg har aldri fått et bedre måltid, ikke engang i Frankrike3) ikkeno? jaså, ikke det?no better than before ikke bedre enn før, ikke bedre enn tidligereno can do! ( slang) kan ikke!, det går (bare) ikke!of no small importance av ikke liten betydningor no eller ikke• broke or no, you can't just take itom du er blakk eller ikke, du kan ikke bare ta dento no inconciderable extent ikke i ubetydelig omfangwhether or no hvorvidt -
7 season
'si:zn 1. noun1) (one of the main divisions of the year according to the regular variation of the weather, length of day etc: The four seasons are spring, summer, autumn and winter; The monsoon brings the rainy season.) årstid2) (the usual, proper or suitable time for something: the football season.) (-)sesong, -tid2. verb1) (to add salt, pepper, mustard etc to: She seasoned the meat with plenty of pepper.) krydre, smake til2) (to let (wood) be affected by rain, sun etc until it is ready for use.) herde, lagre•- seasonal
- seasoned
- seasoning
- season ticket
- in season
- out of seasonkrydre--------modne--------sesong--------årstidIsubst. \/ˈsiːzn\/1) årstid2) tid, sesong, periode (for visse aktiviteter e.l.)det er rett tid nå, nå er rett tid (for å gjøre det)3) ( (kirkelig) høytid) helg, tiddet er jul, det er juletid4) ( sport) sesong5) ( zoologi) løpetidat the peak of the season eller at the height of the season under høysesongen, midt i sesongenat this season (of the year) på denne årstidenbe in season ( om hunndyr) være brunstig, ha løpetid, løpeclose season ( jakt og fiske) fredningstid, periode med jakt- og fiskeforbuddry season ( i tropene) tørketid, den tørre årstidenhigh season høysesongin and out of season eller in season and out of season uansett om det er sesong eller ikke, til alle årstider i tide og utide, stadig vekk, sent og tidlig, til alle tider, hele tidenin due season eller in good season i rett tid, til rett tid, til sin tidin season i rett tid når det er sesongdet er sesong for østers, det er østerssesong( jakt eller fiske) lovlig, tillattin the full of the season se ➢ full, 1low season lavsesongmating season paringstidthe off season mellomsesong, tiden mellom sesongeneopen season ( jakt og fiske) jakttid, jaktsesong, periode med jakt og fiskeout of season i utide, upassende utenom sesongendet er ikke tid\/sesong for østers, det er ikke østerssesong( jakt eller fiske) fredetrainy season regntidSeason's greetings jule- og nyttårshilsener (enkelte steder også påskehilsener)IIverb \/ˈsiːzn\/1) ( også overført) krydre, smaksette, salte og pepre2) lagre, modne, la modnes, lagres3) venne, akklimatisere, bli vant, akklimatisere segvenne soldatene til klimaet, akklimatisere soldatene4) ( litterært) mildne, moderere, dempe5) ( om trevirke) tørke, bli tørtbe a seasoned traveller være reisevanthighly seasoned sterkt krydret, sterk, pikantseasoned vant, garvet, herdet, værbittseason to taste smake til -
8 whether
'weðə(if: I don't know whether it's possible.) om, hvorvidtsubjunksjon \/ˈweħə\/om, hvorvidtwhether or no ( som adverb) under alle omstendigheter, i alle tilfeller• you can rely on my help, whether or nowhether... or not enten... eller ikke• whether we go or not, the result will be the sameenten vi går eller ikke, så blir resultatet det samme• you must, whether you want it or notdu må, enten du vil det eller ikke -
9 fish
plurals; see fishfiskI1) fisk2) sjødyr3) ( hverdagslig) fyr, type4) fiskemat5) (sjøfart, slang) torpedo, ubåt6) (slang, kortspill) forklaring: inkompetent kortspiller som kan utnyttes7) ( slang) dollar8) fengselsfugl9) ( sjøfart) kipptaljeall is fish that comes to the net utnytte alt til sin fordelbe a big fish in a little pond være en stor stjerne i en liten verdencardinal fish forklaring: fisk i dyphavsåborfamilien, Apogonidaecry stinking fish vanære seg selv, nedvurdere seg selvdrink like a fish drikke som en svampfeed the fishes druknevære sjøsykfish or cut bait (amer.) gjør noe, eller kom deg unna• make up your mind whether to join us or not, fish or cut baitbestem deg for om du vil være med eller ikke, foreta deg noe, eller kom deg unnafish story (amer.) fiskerskrønelike a fish out of water som en fisk på land, ikke i sitt rette elementneither fish nor fowl eller neither fish, flesh, nor fowl (nor good red herring) verken fugl eller fiskan odd\/queer fish en underlig skrueother fish to fry viktigere saker å foreta seg, andre ting å gjøreplay a fish la en fisk slite seg ut på krokenpoor fish stakkars fyrthere are as good fish in the sea as ever came out of it eller there are plenty more fish in the sea det er mange fisk i havet, det er mer der det kommer fraIIverb \/fɪʃ\/1) fiske, fange, trekke opp (av vannet)2) fiske i3) ( overført) fiske etter4) ( sjøfart) laske5) ( elektronikk) trekkefish for fiske( overført) fiske etterfish in troubled water fiske i rørt vannfish out ( også fish up) fiske opp, trekke opp (av vannet) drive rovfiske, fiske tom (overført, også fish up) fiske opp, fiske frem, lokke fremfish the anchor ( sjøfart) kippe ankeret -
10 otherwise
1) (in every other way except this: She has a big nose but otherwise she is very good-looking.) ellers, for øvrig2) (doing, thinking etc something else: I am otherwise engaged this evening.) på annen måteadv. \/ˈʌħəwaɪz\/1) annerledes, på annen måte• he decided, sensibly or otherwise, to take a chancehan bestemte seg for å ta en sjanse, enten det skulle vise seg å være lurt eller ikke• he made no further threats, economic or otherwisehan kom ikke med flere trusler, det være seg økonomiske eller andre2) ellers• I went at once, otherwise I should have missed himjeg dro med en gang, ellers ville jeg ikke ha truffet ham3) for øvrig, i annet henseende• he has been lax, but is otherwise not to blamehan har vært slapp, men kan for øvrig ikke klandresotherwise known as også kalt, alias, også kjent som -
11 död
I substantiv1. død2. det at dø3. når noget holder op med/er holdt op med at fungere, eller ikke findes mereVem kan ta död på den illegala nedladdningen av musik?
Hvem kan få den illegale downloading af musik til at holde op?
drunkningsdöd; kvävningsdöd; massdöd; spädbarnsdöd
druknedød; kvælningsdød; massedød; spædbarnsdød
Lege med døden, risikere livet
Ligge for døden, være lige ved at dø
Vara dödens, vara dödens lammunge
Nogen/noget bliver ens død, man kan næsten ikke klare/overleve det
Det är meget farligt/alvorligt
Svarta döden, digerdöden
Till döds: Hon kvävdes till döds
II adjektivTil døde: Hun blev kvalt (ihjel)
1. død, afdød2. livløsDer sker ikke noget efter elleve på Strøget (kl. 23)
Computeren er helt død, den fungerer ikke
4. uafgjort, uudnyttethjärndöd; självdöd; skendöd
hjernedød; selvdød; skindød
-
12 död
I substantiv1. død"Man får väl vänta vid sitt vattenhål på döden - som en gammal elefant"
"Man skal vel vente ved sit vandhul på døden - som en gammel elefant" (fra '88-öresrevyn' 1970, af Hasse Alfredson og Tage Danielsson)2. det at dø3. når noget holder op med/er holdt op med at fungere, eller ikke findes mereVem kan ta död på den illegala nedladdningen av musik?
Hvem kan få den illegale downloading af musik til at holde op?Sammensatte udtryk:drunkningsdöd; kvävningsdöd; massdöd; spädbarnsdöd
druknedød; kvælningsdød; massedød; spædbarnsdødSærlige udtryk:Lege med døden, risikere livetLigge for døden, være lige ved at døVara dödens, vara dödens lammunge
Nogen/noget bliver ens død, man kan næsten ikke klare/overleve detDet är meget farligt/alvorligtSvarta döden, digerdöden
Till döds: Hon kvävdes till döds
Til døde: Hun blev kvalt (ihjel)II adjektiv1. død, afdød2. livløsDer sker ikke noget efter elleve på Strøget (kl. 23)Computeren er helt død, den fungerer ikke4. uafgjort, uudnyttetSammensatte udtryk:hjärndöd; självdöd; skendöd
hjernedød; selvdød; skindødSærlige udtryk:I dag röd, i morgon död
I dag rød, i morgen død, lige nu levende, men når som helst i fremtiden død -
13 være
be, form, go, hold, make* * *vb (er, var, været) be;(som hjælpeverbum ved bevægelsesverber etc) have ( fx has he come? he has gone; he has been killed);[ at være eller ikke være] to be or not to be;[ af en dreng at være] for a boy;[ hvad er der at gøre?] what is to be done?[ han er og bliver dum] he is and always will be stupid;[ det er ham (, hende, mig etc)] it is him (, her, me etc),F it is he (, she, I etc);[ det var ham (etc) der gjorde det] he (etc) did it; it was he (etc) who did it;[ det er min søster], se det;[ det er det sjove ved det], se ved j;[ hvis han ikke havde været (el. hvis det ikke havde været for ham), villejeg være blevet dræbt] if it had not been for him (el. without him el.but for him) I should have been killed;[ det kan nok være at], se nok;[ hvor kan det være at], se hvor;[ kan være i], se ndf;[ lade være], se II. lade;[ ingen, det være sig gammel eller ung] nobody, whether old or young;[ skulle være], se skulle;[ med præp & adv:][ hvad er den af?] what's the big idea?[ bordet er af træ] the table is made of wood;[ stykket er af Shaw] the play is by Shaw;[ være af med] be rid of;(dvs hakke på) be on at somebody, go on at somebody, be getting at somebody,( være ude efter) be down on somebody;(se også politi);[ der kan være 300 mennesker i salen] the hall will hold 300 people;[ alle de ting kan ikke være i kufferten] these things won't all go into the suitcase;(se også noget);[ være med], se III. med;[ bogen er på 300 sider] the book has 300 pages; the book is 300 pages long;T he is in the soup (el. in a spot);[ hvad er den dims til?] what is that gadget for?[ være ved], se II. ved. -
14 ungdomslots
substantiv1. ungdomsvejleder, coach for unge i alderen 15-25 årUngdomslotsen hjälper ungdomar som inte går i skola eller inte har ett jobb, eller som på något annat sätt behöver stöd till att bli mer motiverade och förbättra sin livssituation
Ungdomsvejlederen hjælper unge, der ikke går i skole eller ikke har et job, eller som på anden måde har brug for at blive mere motiverede og for at forbedre deres livssituation -
15 tråd
substantiv1. (sy)tråd, trævlVet du var jag kan få tag i Gütermanns tråckeltråd?
Ved du, hvor jeg kan få fat i G's ritråd?
2. (metal)tråd eller lign.koppartråd; svetstråd; taggtråd
kobbertråd; svejsetråd; pigtråd
Hålla (dra, rycka) i trådarna
Have (holde) alle trådene i sin hånd, trække i trådene, bestemme det hele i det skjulte
Hænge i en tynd tråd, være lige ved at mislykkes eller ikke blive til noget
Ikke have en trævl på, være helt nøgen
Diskutere et nyt emne, en ny side af sagen
Tabe tråden, miste overblikket, ikke vide hvad man vil sige
Den røde tråd, den vigtigste tanke (begivenhed) i en tekst (film m.m.)
Kurre på tråden, mindre overensstemmelse
-
16 vara
I substantivEU:s prat om produktion av varor och tjänster
Var kan jag få tag på varor?
Hvor kan jeg få fat i stoffer (narkotika)?
charkvaror; dryckesvaror; starkvaror
II substantivviktualier; drikkevarer; spiritus
1. væren, eksistens, tilværelseIII uregelmæssigt verbumDrengen var meget foretagsom (fremadstræbende, energisk)
2. findes, eksistereJag tänker, alltså är jag (är jag till)
Jeg tænker, altså eksisterer jeg
3. befinde sig, opholde sig6. være og + betonet verbum (udsagnsord)Var har du varit? - Jag har varit och badat
Hvor har du været? - Jeg har været og svømme
7. konjunktivformen 'vore' bruges bl.a. i ønske-sætningerDet får vara, vi låter det vara
Vi lader det være, vi ta'r os ikke af det, vi gi'r pokker i det
Va' är det (fråga, frågan) om?
Hvad drejer det sig om?
Om det är nåt (något) (udt. nått)
IV ubøjeligt substantivHvis der er noget, hvis du (hun, han, I) vil noget, hvis der sker noget
Passe på, ikke lade gå til spilde, opbevare
Passe på, bevare
V verbumPasse på, være forsigtig
1. vare, holde -
17 tråd
substantiv1. (sy)tråd, trævlVet du var jag kan få tag i tråd från Gütermann (Gütermanns tråckeltråd)?
Ved du, hvor jeg kan få fat i ritråd fra G.?2. (metal)tråd eller lign.Sammensatte udtryk:koppartråd; svetstråd; taggtråd
kobbertråd; svejsetråd; pigtrådSærlige udtryk:Hålla (dra, rycka) i trådarna
Have (holde) alle trådene i sin hånd, trække i trådene, bestemme det hele i det skjulteHænge i en tynd tråd, være lige ved at mislykkes eller ikke blive til nogetIkke have en trævl på, være helt nøgenDiskutere et nyt emne, en ny side af sagenTabe tråden, miste overblikket, ikke vide hvad man vil sigeDen røde tråd, den vigtigste tanke (begivenhed) i en tekst (film m.m.)Kurre på tråden, mindre overensstemmelse -
18 vara
I substantivEU:s prat om produktion av varor och tjänster
Var kan jag få tag på varor?
Hvor kan jeg få fat i stoffer (narkotika)?Sammensatte udtryk:charkvaror; dryckesvaror; starkvaror
viktualier; drikkevarer; spiritusII substantiv1. væren, eksistens, tilværelseIII uregelmæssigt verbumDrengen var meget foretagsom (fremadstræbende, energisk)2. findes, eksistereJag tänker, alltså är jag (är jagtill)
Jeg tænker, altså eksisterer jeg3. befinde sig, opholde sig6. være og + betonet verbum (udsagnsord)Var har du varit? - Jag har varit och badat
Hvor har du været? - Jeg har været og svømme7. konjunktivformen 'vore' bruges bl.a. i ønske-sætningerSærlige udtryk:Det får vara, vi låter det vara
Vi lader det være, vi ta´r os ikke af det, vi gi´r pokker i detVa´ är det (fråga, frågan) om?
Hvad drejer det sig om?Om det är nåt (något) (udt. nått)
Hvis der er noget, hvis du (hun, han, I) vil noget, hvis der sker nogetIV ubøjeligt substantivSærlige udtryk:Passe på, ikke lade gå til spilde, opbevarePasse på, bevarePasse på, være forsigtigV verbum1. vare2. holde sig, bevare sin friskhed/kvalitetVI verbum1. vædske, afsondre pus/materie -
19 være
at være eller ikke være Sein oder Nichtsein;to og to er fire zwei und zwei ist ( oder macht) vier;det er mig (dig) ich bin es (du bist es);der er folk, som … es gibt Leute, die …;vær så artig! bitte!;det kan (godt/gerne) være! mag sein;hvor(dan) kan det være? wie kommt das?;der kan ikke være flere i bilen mehr passen nicht ins Auto;det kan nok være, at vi løb! dann sind wir aber gelaufen!;lad mig være (i fred)! lass mich (in Ruhe oder in Frieden)!;lad være med at græde lass das Weinen (sein)!, hör auf zu weinen ( oder mit dem Weinen)!;det skal du lade være med! das solltest du bleiben lassen!;hvad vil du være? was willst du werden?;være af den mening der Ansicht ( oder Meinung) sein;hvad er den af? fam was soll das bedeuten?;være af med ngt. etwas (A) los sein;være efter én hinter jemandem her sein;det er jeg ikke meget for davon halte ich nicht viel;der er ikke andet for es bleibt nichts anderes übrig;hvor er han henne? wo steckt er?;være for/imod ngt. für/gegen etwas sein;hvordan er det med dig? wie sieht es bei dir aus?;er du med? verstanden?, verstehst du?;være om sig unternehmend ( oder eifrig) sein;være længe om ngt. viel Zeit zu etwas brauchen;det var du længe om! das dauerte aber lange!;der er ngt. om det da ist (et)was (Wahres) dran;min måde at være på meine Art;være til (da) sein; existieren;der er mange idioter til es gibt viele Idioten;skal det være, så lad det være! wenn schon, denn schon!;være ude aus sein; draußen sein;det er ude med ham es ist um ihn geschehen;selv være ude om ngt. etwas selbst verschuldet haben;være ved at gå beim Gehen sein;det er der ikke ngt. ved das macht keinen Spaß;han vil ikke være at … er will es nicht eingestehen ( oder wahrhaben), dass …;dermed være ikke sagt … damit sei nicht gesagt … -
20 не
adv. ej, ikke* * *I partikke; ej\немогу - быть доволен jeg kan ikke andet end ell. kun være tilfreds;мне недо него jeg har andet at tænke på end at tage mig af hamмне не до чего-н. jeg er ikke oplagt til ngt\нето 1) ellers 2) не то ехать, не то нет skal jeg tage afsted eller ikke?;se også II нет IIdel afpronнекого og нечего, som af-spaltes vedpræpositionsforbindelser, f eksse paradigmerne, samt se også II нет
См. также в других словарях:
§ 49. Komma eller ikke komma — (1) HOVEDREGEL: FAST SLUTKOMMA, VALGFRIT STARTKOMMA Der skal normalt altid sættes slutkomma efter en ledsætning (se dog punkt 2.b og punkt 6 nedenfor), hvorimod det som hovedregel er valgfrit om man også vil sætte startkomma foran ledsætningen… … Dansk ordbog
§ 20. Fælleskøn eller intetkøn? — (1) SUBSTANTIVER MED ÉT GRAMMATISK KØN De fleste substantiver har kun ét grammatisk køn: fælleskøn eller intetkøn. De enkelte ords køn fremgår i hvert enkelt tilfælde af Retskrivningsordbogen, fx kan|ni|bal sb., en .. flag sb., et .. (2)… … Dansk ordbog
§ 38. Adverbialer dannet af adjektiver på -ig eller -lig — (1) MÅDESADVERBIALER Adverbialer der er dannet af adjektiver på ig eller lig, tilføjer t når de betegner den måde noget forholder sig på eller foregår på (jf. § 37. Betydningsforskel mellem t adverbialer og rene adverbier): Lyset bevægede sig… … Dansk ordbog
§ 50. Startkommaets placering — Som det er fremgået af eksemplerne i § 49. Komma eller ikke komma, placeres startkommaet som hovedregel umiddelbart før den ledsætning kommaet afgrænser. I nogle tilfælde hører et ord eller en ordforbindelse i den overordnede sætning dog så nøje… … Dansk ordbog
§ 47. Komma ved selvstændige sætningsdele — (1) GENERELT Med komma afgrænser man ord eller sætningsdele der står med en vis selvstændighed, ofte ligesom udenfor sætningen. Selvstændige sætningsdele er kendetegnet ved at de i reglen kan udelades uden at sammenhængen bliver meningsløs. Komma … Dansk ordbog
§ 59. Replikgengivelse — (1) REPLIKTEGN Replikker, direkte tale, kan gengives med replikstreg (talestreg) eller anførselstegn eller uden brug af særlige repliktegn: Er De kommet noget til? spurgte betjenten. »Er De kommet noget til?« spurgte betjenten. Er De kommet noget … Dansk ordbog
§ 46. Opremsningskomma mv. — (1) GENERELT Der sættes komma (opremsningskomma) mellem sideordnede led som ikke er forbundet med konjunktion. I praksis vil det sige at der sættes komma hvor der kunne have stået et og, et men eller et eller: Han købte kartofler, gulerødder og… … Dansk ordbog
§ 37. Betydningsforskel mellem t-adverbialer og rene adverbier — Ved visse ord er der en betydningsforskel mellem et t adverbial med t og det tilsvarende rene adverbium uden t, fx mellem t adverbialet lovligt og det rene adverbium lovlig, mellem endeligt og endelig, knapt og knap, ligefremt og ligefrem, nært… … Dansk ordbog
Go — er et orientalsk brætspil for to personer. Spillet er Østens svar på skak, og er meget strategisk orienteret. I det gamle Japan betragtedes spillet som en naturlig del af en krigeruddannelse. Selv i vore dages Kina, Taiwan og lignende lande menes … Danske encyklopædi
Geografi — er studiet af overfladen af jorden. Ordet stammer fra de græske ord hê gê ( jorden ) og graphein ( at skrive ). Geografi er meget mere end kartografi, studiet af landkort. Ikke alene undersøger man hvad der er hvor på jorden, men også hvorfor det … Danske encyklopædi
List of works by Hans Christian Andersen — Published works by Hans Christian Andersen, (the list has been supplemented with a few important posthumous editions of his works; the year given in each entry refers to the first Danish edition):*Ungdoms Forsøg (First attempts) by Villiam… … Wikipedia